Å høre på «Bang Bang» med Nancy Sinatra er herlig, selv om teksten ikke er så hyggelig. Kill Bill var ikke bare en fantastisk bra film, men soundtracket var også veldig fint.
I morgen får vi hele familien på besøk for å feire Junes bursdag. Litt seint, men denne søndagen var den eneste dagen alle kunne komme. Så i stedet for å rydde og vaske leiligheten og bake kaker har jeg vært opptatt med matteoppgaver… Høres det fornuftig ut? Nei, trodde ikke det. Jeg ble akkurat ferdig, så jeg få komme meg hjem og ta på meg forkleet (hvis jeg hadde hatt noe forkle) snart. Skal bake noen skillingsboller fordi jeg digger dem! Yummy!
Ser fram til å hilse på vår nevø Emil igjen! Alt for lenge siden sist vi så ham.
I det siste har jeg sett folk jeg kjenner – og folk jeg vet om – poppe ut babyer i øst og vest, og jeg må innrømme at jeg ser fram til å bli far selv. Jeg vet at de fleste menn i min alder ikke har det på den måte, men sånn er altså jeg. Mye hardt arbeid, men utrolig mye glede også. En av mine kolleger forteller den ene søte historien etter den andre om hans to år gamle sønn, og det er virkelig morsomt og interessant å få ta del i barndommen hans på den måten. Sist jeg så ham var han en energibunt, men det var virkelig tilfredsstillende å få kontakt med ham. Vi spiste på en restaurant og han satt rett overfor meg. Han fikk låne en nøkkelring av faren sin, og vi hadde mye moro med å dytte den til hverandre. Høres kanskje kjedelig ut når man bare leser om det, men sånn var det altså ikke. Han var helt trollbundet av denne nøkkelringen og hvordan den flyttet seg over bordet, og gang etter gang brøt han ut i den hjerteligste latteren jeg har hørt.
Og selv om han er trøtt på jobb etter å ha stått opp midt på natten for å ta seg av sønnen sin, sier kollegaen min at det er så verdt det – i hvertfall nå som han har blitt så stor. Og jeg tror ham. Selv om du får «betalt» med tilfredsstillelsen det er å ta vare på den skjønne, elskede babyen din mens den ennå er for liten til å gjøre noe mer ut av seg enn å ligge der og pludre (eller gråte alt ettersom), vedder jeg på at du får så mye mer ut av avkommet ditt når de når en alder der du kan leke med dem. Bare så synd de ender opp som frekke tenåringer med alt for mye hormoner rasende rundt i kroppen sin. ;)
