Nå er båtsesongen definitivt over. Litt over klokka 12 i dag kom mamma og stefar over for å hjelpe til med å ta opp båten. Siden det er første gang jeg tar opp båt på henger var det greit å si ja takk til hjelp fra mer erfarne folk når de så vennlig tilbød seg å hjelpe til.
Vi har ikke hengerfeste selv på bilen, så planen var egentlig å låne bilen til svigermor, men stefar sin Freelander fungerte vel så bra. Jeg ble kjørt til Gyssestad og kjørte båten derfra på fjorden til Leangbukta i strålende solskinn og på speilblankt vann. Sånne forhold savnet vi nå i sommer, så jeg får krysse fingrene for at neste sommer blir bedre enn det vi har opplevd i år. Neste sesong blir jo også betydelig lenger tatt i betraktning at vi ikke kjøpte båten før siste uka i juli i år, så sjansene er store for at vi får noen flere fine dager på sjøen da.
Det var uansett vemodig å løsne fortøyningstauene helt fra båsen og ta de med seg. Vår første båtplass, og den har vært utrolig fin de månedene vi fikk lov å bruke den. Sannsynligvis returnerer vi ikke dit til neste år da prisen for en hel sesong der er litt stiv. Vi fikk leid plassen billig i år siden halve sesongen allerede var over da vi leide den, og til neste sesong skal vi prøve å få leid oss en bås i båtforeningen jeg er medlem i, nemlig Leangbukten Båtforening.
Slippen i Leangbukta var veldig fin og vi fikk båten kjapt og trygt opp på hengeren. Kjørte så til en selvvask på Nesbru der jeg fikk vasket og spylt båten skikkelig før vi, etter litt justering og stramming av krybben, kjørte til parkeringsplassen vi har leid for båten her i boligsameiet. Fikk satt den fint på plass og alt hadde gått som smurt så langt, men akkurat idet vi skulle kjøre ut av parkeringsområdet skrapte vi den ene bildøra skikkelig på et lavt gjerde vi var litt uoppmerksomme på. Det var såklart veldig ergelig når alt annet hadde gått så bra, så resten av ettermiddagen var naturlig nok preget av litt kjip stemning.
Tror og håper allikevel at de, og da særlig mamma, satte pris på å tilbringe 6-7 timer sammen med barnebarnet sitt – og så håper jeg ergrelsen over feilskjæret raskt går over for den uheldige sjåføren.
Nå gjenstår det bare skikkelig vinterkonservering av båt og motor, inkludert å pakke den inn i presenning, før snøen kommer for alvor. Så skal den få lov til å tørke skikkelig før jeg skal gjøre en del jobb under vannlinjen og få montert noen instrumenter utpå vårparten.
