I dag rigget de til storstilt åpning av det nye «high-end» motehuset Eger på Egertorget da jeg gikk hjem fra jobb. De skal feire totalrenoveringen av kvartalet med brask og bram, og sikkert sjampis og kjendiser fra A til Å – for det er jo et luksusvarehus må vite.
Jeg som har jobbet på en byggeplass i halvannet år nå kan styre min begeistring. I perioder har betongstøvet ligget som hvitt belegg over inventar og ansatte mens saging, hamring, drilling, pigging, riving og bygging har fått gebisset til å riste og trommehinnene til å dirre. Stadige utsettelser og forskjøvede tidsfrister har ikke akkurat gjort ting bedre, og da de bygde heissjakt og installerte en heis fem meter fra arbeidsplassen min måtte jeg gi opp å stenge hele bøtteballetten ute med musikk – for jeg hørte jo ingen ting allikevel.
Nå når de endelig er ferdige, midt i de urolige finanstidene vi står midt oppe i, tar jeg meg selv i å lure på hvor lang tid det vil gå før bygget står tomt igjen. Det var vel ikke akkurat perfekt timing å lansere en slikt konsept nå, selv om utvikleren påstår at i krisetider handler folk mer luksusklær. Det vil i grunn ikke forundre meg om det viser seg at Søylen Eiendom har kastet bort 1 milliard(!) kroner.
Hvordan tror du dette vil gå? Er det et marked for noe slikt på lang sikt i Oslo?
