Oslo Maraton har vært en gulrot i det fjerne for treningen min veldig lenge, og nesten like lenge trodde jeg at det var halvmaraton som skulle bli min distanse i år. Sånn ble det imidlertid ikke. Etter en litt skuffende prestasjon i Sentrumsløpet i mai innså jeg at det kanskje ville bli litt tungt å gjennomføre en halvmaraton i år – jeg kunne gjennomført, javisst, men å «bare» gjennomføre er ikke helt min stil. I tillegg var timingen litt dårlig for å slite seg totalt ut siden vi skal opp før fanden har fått sko på bena nå i natt for å dra på sydenferie.
Derfor meldte jeg overgang fra halvmaraton til 10 kilometer, eller 10 for Grete som distansen har blitt kalt – en hyllest til vår avdøde løperdronning Grete Waitz – og angret egentlig ikke på det.
Jeg sto opp relativt tidlig for å forberede meg til dagen. Inntok en liten frokost bestående av Weetabix og melk før jeg kledde på meg løpeklærne og overtrekksklær og bega meg ned til togstasjonen. Der var det flere enn meg som var ute i samme ærend. Kjente det sitret litt godt i kroppen, for jeg ville veldig gjerne gjøre det bedre enn i Sentrumsløpet for fire måneder siden, og jeg følte meg i mye bedre form nå enn da.
Vel framme på Akershus festning, der starten gikk fra, kjente jeg at sitringen hadde gått over i en intens trang til å gå på do så det ble det aller første jeg gjorde. Heldigvis var ikke køen så lang, så jeg fikk gjort det jeg skulle og hastet så videre til bagasjeoppbevaringa der jeg fikk lagt fra meg sekken. Jeg sier hastet da jeg selvsagt var litt sent ute. Togene fra Asker går ikke spesielt ofte på søndag morgen så det ble litt kortere tid til å forberede seg før start enn beregnet. Det var kanskje like greit, for da ble det litt mindre tid å være nervøs på.
Oslo Maraton 2011 10km trasé
Småjogget fram til startområdet som for dagen var Kongens gate, rett ved siden av Akershus festning. Det var 10 minutter igjen til starten gikk, og jeg småjogget fram og tilbake i puljeområdet for å holde på varmen. Fem minutter før start holdt noen representanter for SATS en felles oppvarming, og jeg kjente et rush gjennom kroppen da nedtellingen for de ti siste sekundene runget over høyttaleren.
Så var vi endelig i gang! Puljen var stor, så det ble en del løping i sikksakk til å begynne med, men det hadde allikevel gått unna i rundt 12 km/t etter de første to kilometrene – som forøvrig var første og eneste gang jeg så på stoppeklokka i løpet av konkurransen. Jeg fikk etterhvert penset meg inn på en god og jevn rytme som jeg følte jeg kunne holde en stund, og det var nesten som om jeg fløt over asfalten.
Etter fem kilometer sto første vannstasjon og jeg fikk i meg litt sportsdrikk. Jeg fikk også helt en kopp med den klissete væsken nedover leggen og sokken, men det får man tåle i kampens hete. Fem kilometer igjen, og kroppen føltes ennå bra. Allikevel ble jeg litt ukonsentrert de neste to-tre kilometrene merket jeg, og ubevisst senket jeg hastigheten litt etterhvert – noe også grafen under viser konturene av. Tok litt tid før jeg merket det selv, men etterhvert fikk jeg satt inn giret igjen og penset meg inn i samme jevne rytme jeg hadde holdt de fem første.
Graf over tidsforbruk i Oslo Maraton 2011
Etter åtte kilometer svingte vi inn på Karl Johans gate, og da begynte jeg virkelig å se konturene av et løp jeg kom til å bli veldig fornøyd med. Hørte noen rundt meg si at vi lå an til en tid rundt 53-54 minutter, så da var det egentlig bare å holde koken oppe. Siste 500 forsøkte jeg tappert å spurte, men det ble egentlig med forsøket. Satset heller på å holde jevnt tempo fram til jeg kunne se målstreken og så se om det var saft igjen i bena. 100 meter før mål sto broren min og heiet på meg, så da bestemte jeg meg for å legge inn høygiret – men det hele var egentlig ganske patetisk sett utenfra vil jeg anta.
Men i mål kom jeg, og det til en tid jeg er strålende fornøyd med! 0:53:22, nøyaktig ti minutter raskere enn for fire måneder siden, og jeg kunne stolt konstantere at jeg hadde knust mitt eget mål! Det uttalte målet mitt var under en time. Det hemmelige målet mitt var 55 minutter, og jeg kom i mål hele halvannet minutt før det!
Er ikke det motivasjon til videre innsats så vet jeg ikke hva som skal til.
Plassering i klassen min ble 105 av 190, overall ble jeg plassert som nummer 1039 av 3185 (øvre tredel faktisk!) og blant alle menn kom jeg på plass nummer 657 av 1190. I dag føler jeg virkelig at jeg fortjente medaljen – og at jeg er en vinner. Og til neste år, da håper jeg at distansen blir halvmaraton for dette gir mersmak, uansett hvor vondt det er mens det står på.
Oslo Maraton 2011 medalje
-
Mitt første Sentrumsløp vel gjennomført
07 mai 2011 11:59 | 1 kommentarEtter en vinter med hardtrening, der jeg begynte forsiktig med å løpe i noen minutter og gå noen minutter før jeg klarte å løpe lengre og lengre strekninger, sto jeg endelig på startstreken til vårens store løpsarrangement på Østlandet: Sentrumsløpet
Les mer -
Deilig firkornbrød
21 oktober 2009 11:57 | Ingen kommentarerI dag har jeg bakt deilig firkornbrød etter Åpent Bakeris oppskrift. Det smakte helt himmelsk, rett ut av ovnen med gulost på. Gleder meg allerede til frokost i morra! Oppskriftsboka...
Les mer
