Endelig var dagen her. I strålende sol, og med over 6000 deltakere, koket det av løpshungrige nordmenn og utlendinger i Oslo sentrum. Etter en vinter med hardtrening, der jeg begynte forsiktig med å løpe i noen minutter og gå noen minutter før jeg klarte å løpe lengre og lengre strekninger, sto jeg endelig på startstreken til vårens store løpsarrangement på Østlandet: Sentrumsløpet.
Oppladingen kunne nok vært bedre, for på grunn av den tørre og tidlige våren, med en eksplosjon i bjørkepollen, klarte jeg av alle ting å pådra meg bjørkepollenallergi. Jeg fikk såpass kraftige allergiske reaksjoner i ukene før løpet at jeg måtte starte hver dag med en Zyrtec og øyedråper og treningen ble selvsagt skadelidende av det.
Jeg ankom startområdet rundt halvannen time før start og etter å ha levert inn bagasjen min i oppbevaringen begynte jeg med lett oppvarming. Løp litt opp og ned Universitetsgata både for å få litt varme i kroppen og for å løsne litt på spenningen jeg følte ved å skulle løpe 10 kilometer på tid. Måtte avbryte oppvarmingen litt for å stå i toalettkø før det ble for sent, men kom meg ganske raskt gjennom og fikk utført mitt ærende før jeg returnerte til lett jogging.
Jeg er klar for Sentrumsløpet
20 minutter før start ble vi bedt om å stille opp i våre respektive puljer. Hele Karl Johans gate var stappfull av forventningsfulle mennesker, og siden jeg løp i pulje 5 ble det ganske lang ventetid før vi kom oss ned mot startstreken. I enkelte av hotellvinduene og -balkongene rundt paradegata sto det mennesker som vinket til oss og tok bilder. Ikke vet jeg om de faktisk visste at de kom til å havne midt i folkefesten da de bestilte hotellrom til ferieturen sin, men det så ut til at de fleste turistene syntes det var ganske stas.
Traseen i Sentrumsløpet 2011
To minutter etter oppsatt starttid passerte jeg endelig startmatta og fikk høre pipet fra tidtakingsbrikka jeg hadde festet på skoen. Og umiddelbart begynte det å gå i oppoverbakke. Bokstavlig talt. Opp Karl Johans gate til slottet, videre gjennom Slottsparken til Parkveien og så slakt oppover Colbjørnsens gate og Gyldenløves gate til Frognerparken. Jeg visste jo at det kom til å være stigning i begynnelsen, men i iveren etter å prestere på målet mitt, som forøvrig var en time blank, åpnet jeg for hardt. Da jeg endelig kom til Frognerparken og de støvete veiene der føltes pusten tung og munnen knusktørr – og jeg hadde bare løpt tre-fire kilometer!
Så jeg måtte pent roe litt ned. «Ta det piano de neste 6-7 kilometrene til mål», tenkte jeg. Men kroppen var ikke helt med på notene og det gikk tregere og tregere, selv nedover Bygdøy Allé og Løkkeveien til Rådhusplassen. Da det begynte å gå svakt oppover igjen mot Spikersuppa og Stortinget var alt bare tungt og trist og kroppen skrek etter pause. Men jeg fortsatte med friskt mot helt til den bratte bakken opp Youngs gate. Der var det bare å krype til korset, gå opp bakken og så slite seg gjennom den siste kilometeren til mål. Nå krøp jeg ikke opp Youngs gate, bokstavlig talt, slik tilfellet var med en av byens triste skjebner som ålte seg opp bakken da jeg passerte – men jeg skjønte ham godt der jeg pustet og peste forbi ham.
Etter å ha slitt meg i mål på tiden 1:03:22 kunne jeg konstantere at jeg ikke fikk innfridd målet jeg satte, og at jeg dermed må trene enda mer til neste gang. Jeg er allikevel godt fornøyd med å ha gjennomført min aller første løpskonkurranse. Etter to flasker med vann og sportsdrikk, to halve bananer og litt annet snacks hadde jeg kommet meg såpass igjen at jeg fikk levert tidtakingsbrikken og reflektert litt over løpet.
Graf over tidsforbruk i Sentrumsløpet 2011
Som man ser i grafen over mitt tidsforbruk kom jeg meg gjennom de første fem kilometrene ganske bra, mens jeg på siste halvdel av løpet klappet sammen som et korthus. En klassisk positiv splitt med andre ord – når man løper tregere siste halvdel av løpet sammenlignet med første. Nå lyver grafen litt fordi den tar utgangspunkt i starttiden, mellomtiden etter fem kilometer og sluttiden. Jeg startet nok å løpe fortere enn 6 min/km, så den egentlige grafen peker nok svakt oppover hele veien.
Til neste konkurranse på 10 kilometer, som blir under Oslo Maraton i september i år, får jeg prøve å snu trenden slik at jeg får en negativ splitt. Altså løper fortere i siste halvdel av løpet. Innen den tid håper jeg også å ha gått ned en del kilo, og ha tilbakelagt en del flere kilometer med joggesko på bena, slik at jeg kan prestere enda bedre enn målet jeg satte meg for dette løpet.
Medaljen fra Sentrumsløpet 2011
Plassering i klassen min ble 584 av 619, overall ble jeg plassert som nummer 5298 av 6283 og blant alle menn kom jeg på plass nummer 3266 av 3546. Kanskje ikke noe å skryte av, men medaljen jeg fikk er jeg uansett stolt av da det symboliserer mange tunge treningstimer for meg – fra å ikke kunne løpe to kilometer til å gjennomføre 10 kilometer på litt over en time. Og jeg gleder meg allerede til neste utfordring.
ETA: Hvordan det gikk på 10 kilometeren i Oslo Maraton har jeg skrevet om i dette innlegget.
-
Fantastisk opplevelse i Oslo Maraton
25 september 2011 10:44 | 1 kommentarOslo Maraton har vært en gulrot i det fjerne for treningen min veldig lenge, og nesten like lenge trodde jeg at det var halvmaraton som skulle bli min distanse i år. Sånn ble det imidlertid ikke.
Les mer -
Minneverdig pinse
02 juni 2009 12:00 | Ingen kommentarerDet har virkelig vært en fantastisk pinse som kommer til å bli husket lenge. Vi har kost oss maksimalt i det fine været, og jeg håper virkelig vi får flere...
Les mer -
Vitne til kollisjon mellom syklister
05 mai 2009 12:00 | Ingen kommentarerI dag tok jeg årets første sykkeltur til og fra jobb. Jeg bor i Asker og jobber på Egertorget midt i Oslo så jeg har rundt 28 kilometer hver vei...
Les mer
