Endelig stoppa regnet. I alle fall var det såpass fint vær at jeg bestemte meg for å sykle til jobb i dag. Det var en aldeles nydelig tur som tok 25 minutter. Jeg fant til og med veien uten nevneverdige problemer.
Riktignok havna jeg feil i ett kryss på sykkelveien som går fra Veitvet til Økern slik at jeg endte opp 200 meter for langt opp ved Vollebekk t-banestasjon, men jeg hanka meg fort inn igjen. Var fremme på jobben klokka 06:25 og hadde derfor god tid til å dusje før folk begynte å komme.
Turen hjem igjen grua jeg meg litt for da. Halvparten av strekningen er oppoverbakker og jeg frykta at med min elendige form kom det til å ta timesvis. Men dengang ei. :) Jeg bruke riktignok dobbelt så lang tid hjem som til jobben, og jeg måtte gå fra Akerlia til Kalbakken senter, men det var tross alt ikke SÅ ille. Ble selvfølgelig mer sliten og svett enn jeg har vært på 10 år, men det var en deilig følelse når jeg først var innafor døra hjemme. Det er rett og slett morsomt å sykle så jeg tror jeg endelig har funnet treningsmetoden som passer meg. :)
Før i tida, da jeg enda var ung og bodde i Olderdalen, var jeg veldig aktiv i både sport og andre aktiviteter, men etter at jeg flytta sørover har det blitt dårlig med det. Nordpå var jeg keeper på Kåfjord FK sine aldersbestemte lag og på seniorlaget, et lag som spilte i 3. divisjon. Jeg var riktignok reservekeeper på seniorlaget og slutta før jeg egentlig fikk spilt meg til fast plass, men det var jo allikevel fullt kjør på treninger 4 dager i uka. Nå er seniorlaget til Kåfjord FK dessverre historie. De har ikke klart å stille nok folk de siste par åra og var nødt til å trekke seg fra seriesystemet. Trist som faen, for å sitere en bonde fra Østfold. Jeg var også aktiv i storband (spilte kornett og altsax) og jeg var med å synge i kor. Det var fullt kjør stort sett hver eneste dag av hver eneste uke hvert eneste år.
Her sørpå har det, som sagt, blitt dårlig med fritidsaktiviteter. Jeg har prøvd Tae Kwon Do og det er morsomt det, men jeg er rett og slett ikke i form til sånn type trening nå. Jeg står som medlem i Mudo Furuset, men jeg har ikke trent der på over ett år. Orker ikke en full trening fordi jeg er i ALT for dårlig form. Har lyst til å fortsette til svart belte (har gult belte med grønn stripe nå) men da må jeg først få inn litt grunnform. Jeg har også prøvd bedriftsfotball for bedriften jeg jobber i, men der var det vanskelig å få folk til å stille opp og det hater jeg. HATER å tape fotballkamper bare fordi man ikke klarer å stille nok folk. Så det ble det fort slutt på. SATS har jeg selvfølgelig også prøvd, men det rant bort i sanda som alt det andre. Nå VIL jeg jo egentlig pumpe jern, og jeg planlegger å kjøpe medlemsskap i SATS igjen, men det får komme litt senere. Det viktige nå er å fortsette å sykle slik at jeg får tatt av meg en del kilo og får opp kondisen litt. Samtidig må jeg få inn en viss treningskultur i livet mitt igjen sånn at jeg faktisk GLEDER meg til å trene. At det blir en naturlig del av livet mitt og ikke bare noe man føler at man må presse seg til å gjennomføre.
Jeg fant forresten en morsom kommentar om nettdagbok her om dagen. Nils J. Nesse kritiserer flesteparten av de som linkes på nettdagbok sine sider for å ikke skrive interessant nok. «Det meste er jo bare dritt, folk klarer ikke å skrive interessant om små ting.» – forteller han. Det er godt folk er forskjellige og liker forskjellige ting. Jeg syns flesteparten av de som er med i nettdagbok skriver veldig interessant, og særlig de som skriver mer enn to setninger når de først gidder å oppdatere (noe nevnte Hr. Nesse forøvrig ikke er nevneverdig flink til).
Denne kommentaren jeg fant har gjort at jeg har tenkt litt mer på hva dette egentlig handler om. Jeg mener personlig at skal man først ha en dagbok, blog eller lignende på nettet så bør man føle selv at man har noe å fortelle. Om det er hva man har gjort den og den dagen eller om det er ting som opptar en er egentlig ett fett, bare man føler selv at man har noe på hjertet. Dagbøker med hyppige, skjemmende grammatiske feil, dagbøker som er vanskelig å navigere i og dagbøker som handler om ting jeg ikke kan relatere meg til mister jeg fort interessen for. Allikevel er det helt sikkert mange som like slike typer dagbøker også. Man kan gjerne kritisere dagbøker eller blogger om man ønsker det, og man kan publisere denne kritikken om man ønsker det. Men jeg syns at de som kritiseres for all del ikke må ta seg nær av slike ting, for til syvende og sist er det hva man selv VIL publisere i dagboka/bloggen sin som teller. Er det noen som ikke liker dagboka min for eksempel, så står de helt fritt til å ikke lese den. Det bryr meg, mildt sagt, midt i rævva. :)
Vel vel. Det var en aldri så liten digresjon.
Åpna en flaske Brunello DiMontalcino fra CastelGiocondo (rødvin ja) og koste meg med den i kveld. June prøvde litt av den og syns at den også smakte like dritt som alle andre rødviner hun får smake. Liker man ikke rødvin så liker man ikke rødvin. Noen er jo best egnet sammen med forskjellige typer mat, men jeg syns det er like godt å nippe til slike viner når som helst. Jeg bruker som regel å drikke forskjellige typer Chianti fordi jeg synes de smaker aller best. Den eneste rødvinen jeg ikke har likt så langt er Nimrod Cabernet Sauvignon 2000. Har to flasker vin igjen nå fra ladningen jeg kjøpte på tax-free da jeg var i Sverige forrige fredag. Blir nok til at jeg åpner flaska med Amarone della Valpolicella til biffmiddagen i morra ja. :)
Jeg skjønner ikke helt hva det er med meg og Big Brother. Jeg satt hele kvelden i dag og halve natta og så på kanal 70 på Telenor Avidi sin digitalmottaker. Big Brother nr1. Klokka ble fire, midt på natta, før jeg ikke gadd å følge med på festen i huset lenger. Jeg trenger hjelp. ;)
