På mandag sykla jeg hjem i øsende regn. Jeg trodde regnvær kom til å bli en plage nå når jeg alt har bestemt meg for å prøve og sykle mest mulig helt fra mai til oktober, men det var det definitivt ikke. Det var bare deilig med dette regnet, selv om jeg hadde på meg bomullsgenser og bomullsbukse. Dette gjorde at klærne ble relativt tunge når de ble våte, men allikevel var det slettes ikke ille. Uansett tror jeg nok at jeg kommer til å investere i en litt tynnere bukse og jakke, i et litt mer sykkelvennlig stoff, som kan brukes både på kalde morgener og i regn, slik at jeg i alle fall ikke trenger å dra på fem kilo ekstra bare fordi jeg har våte bomullsklær.
Jeg tok turen innom G-Sport på Strømmen Storsenter etter å ha kommet meg vel hjem på mandag. Nå var det på tide å anskaffe disse SPD pedalene jeg har lengtet etter. Heldigvis hadde de både sko og pedaler som passet meg veldig bra, så jeg fikk tømt gavekortene mine der. Vel hjemme satte jeg i gang med montering av pedalene og montering av cleatsene på skoene. Cleats er de klossene man fester under skoene som igjen festes til pedalene når man sykler. Jeg fikk også stilt inn riktig hardhet på pedalfestene, slik at det ikke ble alt for vanskelig å klikke seg ut om man trengte det. Er jo litt greit å bli vant til dette før jeg skrur justeringsskruen slik at skoene sitter bom fast og det blir vanskeligere å klikke seg ut. Øvde litt på klikking både inn og ut, og det gikk rimelig greit.
Dette er skoene jeg kjøpte. Scott USA.
Så den første skikkelige testen av disse nye pedalene var altså i går. Og for en deilig sykkeltur det ble! Å sykle med og uten SPD kan ikke sammenlignes. Jeg fikk skikkelig godt og effektivt tråkk, og jeg suste avgårde både til og fra jobb. Ny rekord på hjemveien; 30 minutter mot 40 minutter dagene før. En ny tidsregning har dermed begynt for meg – før og etter SPD. =)
Nå mangler det bare en sykkelcomputer, bukse og jakke som beskrevet før, sykkeltrøye og briller for å beskytte øynene mot steinsprut, insekter og uttørking av øynene så er jeg rimelig fullt utstyrt. Da kan jeg stille opp i Tour de France any time. Hehe. Har valgt ut sykkelcomputeren allerede. Det blir en Sigma 1200. Resten får jeg ta etter hvert.
Jeg var også på Taekwondo-trening i går. Det hadde gått en uke siden sist. På grunn av 1. mai på forrige torsdag og snøværet i helga trente jeg ikke mer enn en gang forrige uke. Allikevel merket jeg merkbar forbedring av formen etter at jeg begynte å sykle til jobb. Jeg klarte å utføre alle ting vi trente på med mye større intensitet enn tidligere, og når jeg ble sliten tok det ikke lang tid å hente meg inn igjen. Jeg ble selvfølgelig søkksvett og sliten, men da jeg kom hjem var jeg nesten helt fin igjen. Det har ikke skjedd tidligere, og det er moro å se at all treningen bærer frukter. En av mine venner lurte på om jeg var på vei til å bli treningsnarkoman. Kanskje det. Jeg har vært i nærheten før, men jeg tror ikke det er så ille. Jeg liker å trene og jeg ser jo at det hjelper så da er det ingen grunn til å slutte.
På fredag har jeg ennå ikke bestemt meg om jeg skal sykle eller kjøre bil. Jeg skal nemlig ut å bowle med jobben etter arbeidstid, og det kan jo bli sent før jeg kommer meg hjem. Jeg har ikke lys på sykkelen, så om det er mørkt innen jeg får dratt avgårde er jeg ikke sikker på om det er så veldig lurt å sykle. Men jeg får se. Sannsynligvis blir det til at jeg sykler, for nå er jeg så godt i gang. Da får jeg heller bebude oppbrudd litt tidligere slik at jeg klarer å utnytte den siste resten av dagslys til å sykle hjemover. Det er jo ikke sånn at jeg skal drikke noe på denne turen ut, for jeg har vakt denne uka. Og når jeg har vakt må jeg holde meg klin edru.
Blir mye sykkelprat nå for tida, men sånn er det jo når man er opptatt av noe spesielt, og det man er opptatt av fyller en god del av livet. Sånn er det bare.
